Sumatra, Java, Sulawesi.
Stedsnavnene er så vakre at de
må være funnet på av poeter.
Som gutt trodde jeg at min skjebne
var å følge handelsrutene ut.
Jeg ville tjene en formue
og gifte meg med en fyrstedatter.
Men skjebnen tok
en mindre romantisk retning.
Jeg ble trykker og journalist,
uten økonomisk suksess.
Jeg hadde heller ikke
hell i kjærlighet.
Motvillig måtte jeg lære
å skille fantasi og virkelighet.
Men denne historien er ikke
fantasi. Eventyrlig, ja,—
— men den er sann, og den ble både
min historie og hennes.
Sommeren 1817 så England ut
som et grønt og vakkert land.
Men det var farlig
for en ensom reisende.
Undertrykkende lover var vedtatt.
Tiggere og landstrykere havnet ofte
i soldatenes rep.
Likevel lyktes det én reisende
å unngå hæren,—
— inntil de fant henne
i byen Almondsbury.
Hvor er min kone?
Hvor er fru Hunt?
— Hun er fortsatt inne.
— George!
Vær så snille å gå hjem.
Alle sammen.
Folk er her for å få dusør
for en løsgjenger, men...
... hun ser ikke ut som en tigger,
hr. Hunt.
Pass dine egne saker, George.
Hun er ingen attraksjon.
— Utlending?
— Ja, men ikke fransk. Ta det rolig.
— Tenk om hun er fra Korsika?
— Det er hun ikke.
Jeg snakker selv fransk.
På Korsika snakker de fransk
eller italiensk.
— Det ante jeg ikke.
— Jeg tror hun er tyrker.
Vi hadde en portugisisk tjener
under det spanske felttoget.
Hun viste seg å være en mann.
Hva har det med denne
uheldige unge piken å gjøre?
— Han var fransk spion.
— Hun er jo åpenbart en kvinne.
— De er ikke i Spania nå!
— Dessverre.
Jeg beklager så mye, kjære barn.
Beklager.
Vi finner et mer sivilisert sted.
Takk. Kan De vente her?
Kom her, barnet mitt.
Huset er stort,
men menneskene er ordinære.
— De har visst et talent, frue.
— Jeg utvikler meg stadig.
Presten har kommet.
Han har med seg noen.
Hr. Worrall kommer hjem i morgen.
— Jeg håpet...
— Hvorfor tror De at hun er tyrkisk?
Hodeplagget, frue.
Caraboo.
— Caraboo. Heter hun det?
— Hun har ikke sagt det før.
De ... Caraboo?
Caraboo.
Worrall.
Worrall.
Jeg heter fru Worrall.
Worrall.
Send hr. Frixos inn til meg
i dagligstuen. Kom.
Hun er ikke gresk. Ikke tyrkisk.
Det hadde jeg visst.
Og hun er ikke gresk.
Kan De spørre om noe
på Deres språk?
Kanskje hr. Hunt kan ta henne med
dit hvor han fant henne?
— Vær så god og spør henne om noe.
— Ja, frue.
Snakker De andre fremmedspråk?
Bare engelsk.
Er det turbanen hennes
som gjør henne så fremmed?
— Ja, kanskje.
— Kjære...
Caraboo?
Hun er sigøyner, frue.
Jeg kaster henne ut.
Jeg er ikke så sikker.
Ta henne med ned til tjenerne.
Gi henne litt mat og en seng.
— Har du et navn?
— La henne være.
Taus som graven.
Liker du ikke kjøtt?
Jeg tror hun liker maten,
fru Wilberforce.
Jeg stoler ikke på henne.
Hva vil hr. Worrall si
når han kommer hjem?
Hva hr. Worrall sier,
er ikke Deres sak, Frixos.
Neivel, frue.
Sov godt.
Du store Gud!
Jeg trenger en oppstrammer.
— Gi meg en drink, Frixos!
— Jeg kommer nå.
God morgen, min herre.
Vær så god.
Hva pokker er det?
Det er en byste av Homer
på et bord av Chippendale.
Marmoren stammer fra Italia...
De skal ikke belære meg!
Særlig ikke på denne tiden.
— Hvem er det?
— Det er en skitten tigger.
En tigger?
Fru Worrall ba henne inn. Kjenner
De Den barmhjertige samaritan ?
En tigger?
De fattige lagde opptøyer i kveld.
Dragonene kom. Syv døde.
— Jeg kom meg ikke hjem.
— Så grusomt.
Tiggere sover foran banken.
Og nå har jeg en tigger i huset mitt!
Huset vårt. Det er jeg som betaler.
Og hun er ingen tigger.
Hun er en fremmed i nød.
Vi er alle i nød.
Jeg har sendt henne til Bristol.
— Hva?
— Hun er sendt til retten i Bristol.
Har hun andre eiendeler
enn klærne sine?
Rent undertøy, et såpestykke,
en slirekniv og et eple, Deres Nåde.
Hva heter De?
Hva heter De?
— Ingen penger?
— Bare noen utenlandske mynter.
Alle personer eller utlendinger
som tigger ved dører og på gaten, —
— anses som bråkmakere.
Tre måneder i arresten.
En av fangene snakket med henne.
Jaså?
Før ham inn.
Kjenner De den kvinnen?
— Nei.
— Han pratet med henne.
Hun lærte meg bare noen ord
på hennes språk.
— Hvilke ord?
— Det vet jeg ikke, dommer.
— Hvor kommer hun fra?
— Det vet jeg heller ikke.
Spør hva det betyr at hun går fra
dør til dør i Almondsbury.
Pelayan ... gutt.
Peleyan ... gutt.
— Worrall.
— Fru Worrall, ditt fjols.
— Hva sier hun?
— Det er visst noe med kubang.
Jeg vet at det høres dumt ut.
Men hun sier
at faren hennes er konge.
Kubang. Konge.
— Gjør De narr av retten, McCarthy?
— Jeg tror ikke noe på det.
Unnskyld, men hvordan staver man
kubang, hr. Haythorne?
— Fordømte journalist.
— Hr. Haythorne.
Kan jeg henvende meg til retten?
Jeg tror ikke et ord
av det den iren sier. Eller hun.
— En konge!
— Hun er tydeligvis utlending.
Hvordan skal hun kunne vite at
det er kriminelt å spørre etter mat?
Dessuten tagg hun ikke.
Jeg ber Dem, hr. Haythorne.
Sett piken i hr. Worralls varetekt,
inntil vi vet mer om henne.
McCarthy dømmes til tre måneder
i arresten for løsgjengeri.
— Felix Gutch fra Bristol Journal.
— Så det er sånn De ser ut.
Jeg har tenkt på hvem som skrev
så grovt om min mann.
Jeg vil gjerne høre den unge
damens historie. Når det passer.
I lys av det De har trykket
om min manns bank, —
— lar han Dem neppe sette foten
i nærheten av vårt hus. Farvel.
— God morgen, hr. Gutch.
— God morgen.
Jeg hadde aldri sett
en orientalsk prinsesse før.
Men det hadde ikke fru Worrall
heller. Folk tror på to ting.
Det de leser i avisen, og det
de ønsker å tro. Slik er verden.
Sånn.
— Danke, Worrall.
— God natt, kjære pike.
— Tenk det, fru Worrall. En kongelig.
— Det vet vi ikke sikkert.
Avisen Deres beskylder ledelsen
i Tolzeys Bank for korrupsjon —
— og så ber De om
å få besøke mitt hus!
Snart krever De vel
at banken offentliggjør sine lån!
Men piken
har ikke noe med banken å gjøre.
Hennes historie skal frem.
Deres godhet mot en fremmed i nød
skal ikke gå ubemerket hen.
Ikke prøv å lure Dem inn i mitt hus.
Jeg kjenner Deres avskyelige meto...
Fru Worrall.
— Hva gjør hun?
— Det er dumt å gjøre det der.
Få henne ned, Frixos.
— Salmen hennes er visst ikke slutt.
— Det er da ingen salme!
Jeg gjør det selv.
— Holder De stigen, Frixos?
— Ja, jeg er her.
— Pike!
— Pike? Caraboo, hr. Worrall.
Prinsesse? Vennen?
Denne veien. Kom hit til meg.
— De er hushovmester, ikke sant?
— Jo. Dessverre.
— Hr. Gutch.
— Fru Worrall.
Eksotiske kongelige er litt fremmede
for meg. Sier man Frue ?
De gjør narr av meg. Det er
ikke vi som sier at hun er kongelig.
Det er Deres landsmann, McCarthy.
De kan jo vurdere det selv.
Det er De nok i stand til.
— Min kjære.
— Ola, Worrall.
— Kan jeg kysse henne på hånden?
— Det går an å prøve.
— Snakker hun engelsk?
— Hun holder på å lære.
Hun var visst til sjøs. Hun hoppet
over bord og svømte i land.
— En skipbrudden?
— Kanskje hun ble holdt som slave.
Og så rømte hun.
Esclave.
Hun er uansett vakker.
Kan jeg gjøre et lite eksperiment?
— Gutch.
— Gutchee da.
Caraboo. Jeg går ut fra
at det er stavet korrekt.
Caraboo.
— Caraboo.
— Åh, mr. Gutch ...
Javasu.
Kubang ... Konge.
Det må jeg si til hr. Worrall.
Det er en god historie.
En fanget prinsesse
skylles på land i England.
Den vil nok selge.
Men jeg advarer Dem.
Disse folkene liker ikke
å bli ledd av.
De må vite at her i landet
blir man hengt for bedrageri.
— Hr. Worrall ...
— Hr. Worrall?
Jeg er her!
Hr. Worrall ... jeg har gode nyheter.
— Prinsessen kan skrive.
— Å... bra. Bra!
Bra.
Jeg er interessert i alt
De kan fortelle meg.
— Denne piken er smart.
— Tror De hun er en bedrager?
Ja. Jeg kjenner typen.
Hr. og fru Worrall er idioter.
Vær så god, min herre.
Herren er dum, og fruen er snill.
Så hun lurer dem.
Hold meg orientert.
De kommer ikke til å angre.
— Er det landsbyen Almondsbury?
— Ja.
— Drakk hun det?
— En slurk. Hun likte det ikke.
Du satt i kjerra di
og skjenket en prinsesse.
— Nei. Jeg ga henne bare en slurk øl.
— Hva skjedde så?
Hun kjørte med meg sammen med Amon.
— Du prøvde deg sikkert på henne.
— Nei.
— Så stakk hun til Almondsbury.
— Betalte hun for turen?
Hun glemte denne da hun stakk.
Magdalen—sykehuset
for angrende prostituerte.
Salmer, bønner, regler,
liste over bidragsytere.
Står det det?
Hvor har hun fått den fra?
— Kan jeg beholde den?
— Jeg kan ikke lese uansett.
Det beviste ingenting.
Men tanken ...
Tanken var nesten for absurd
og fantastisk til å være mulig.
Jeg fraskriver meg ansvaret.
Håper du ikke dummer deg ut.
— Hun trenger klær.
— Hvem skal betale?
Hun har jo ingen penger.
Vi må gjøre det riktige.
Kanskje denne? Eller denne?
Kanskje den er for gammeldags.
Stilen i Bristol er ikke moderne nok.
Selvfølgelig!
Hun vil ha sine naturlige klær.
Ikke for naturlige. Hvis du forstår.
Den kan man bruke sammen med ...
Nei.
Nei.
— Hun liker visst denne.
— Prinsessen velger det mest utsøkte.
— Skal hun ha på seg det?
— Det er veldig orientalsk.
Veldig orientalsk.
Flagget Deres viser alle
at vårt hjem er Deres hjem.
Så lenge De ønsker å bli i England.
Du er en bedrager. Jeg vet det,
og jeg har spyttet i suppen din.
— Nei, jeg har tisset i den.
— Henvender De Dem til prinsessen?
Jeg forteller om suppen.
Kokken håper hun liker den.
De vet jo
at hun ikke forstår engelsk.
Ikke Frixos heller.
Kanskje de forstår hverandre.
Der kan du se. Hun setter pris
på mine små morsomheter.
De snakker bare til gjesten
hvis hun først snakker til Dem.
Kjære deg. Hun er sliten. Det
er nok på grunn av suppen, Frixos!
Jeg følger henne opp.
Kjære, vakre skapning. Jeg skal sørge
for at hun har det komfortabelt.
God natt, min kjære.
Til deg også, min kjære.
— Hva er i veien, Frixos?
— Ingenting.
Fru Worrall er veldig snill.
— Hun er en helgen.
— Ja, man sier så.
Da jeg var i hæren i Athen,
De vet ...
Athen, Akropolis og demokrati.
Da møtte jeg en kvinne,
som tok seg av løshunder.
— Til slutt hadde hun 38 hunder.
— 38?
— Hvor vil De hen, Frixos?
— Det er mye hund.
Det er det faktisk.
Se her.
— Se her.
—Merkelig ting å gjøre med ansiktet.
La meg få se!
Men hr. Frixos ...
Når vi er tilbake, følger De
prinsessen ned etter ti minutter.
For å lage en flott entré
for Lord og Lady Apthorpe?
Hun må gjøre et godt inntrykk.
De er venner av prinsregenten.
Du knekker nakken, kvinne!
Kan jeg etterlate henne
alene med tjenerne?
— Kom. Hun er i gode hender.
— La det være!
Prinsesse.
Bare spytt ut,
vi sier ingenting til fru Worrall.
Du kan ikke herse med oss
når du er like god som oss.
Vi vil se armene dine.
Armene dine. Jeg vil se ...
— Hun liker visst ikke menn.
— Da kan du gjøre det.
— Se. Hun har ingenting.
— Det er bare armene.
Hvor har barbarer ellers
tatoveringer? På baken.
Vi må se overalt.
Hold armene hennes.
Bøy henne ned.
Se der, hr. Frixos!
Var det De som skrek,
hr. Frixos?
Jeg tar sjelden feil,
fru Wilberforce.
— Men jeg tok feil av henne.
— En liten barbar.
Takk, Betty.
— Kom inn.
— En hr. Frixos er her.
Javel. Takk, Tom.
Frixos.
De trykker hr. Coleridges verker.
En dikter med god fantasi.
Ikke god nok til å betale
de to siste regningene.
— Har De noe til meg?
— Jeg har funnet ut noe.
Hun bet meg. Veldig hardt.
En sivilisert kvinne biter ikke
på den måten.
Jeg er ikke i tvil.
Bare en som er vill, gjør sånt.
— Det er ille, men beviser ingenting.
— Jeg har bevis.
Jeg fant hr. Cooks
Stillehavsreiser i biblioteket.
Folk der har tatoveringer
på kroppene. Det har hun også.
— Det er interessant.
— Jeg så den. På benet hennes.
Hun har et veldig flott ben.
Til å være en barbar.
Hvis det er et stort sted,
kan det gi profitt.
Tenk på Bagot, som ble steinrik
på handelsruten til Ceylon.
Faren hennes gir Dem nok gode
betingelser på et handelskompani.
Ja.
Jeg reddet henne fra fattighuset.
Hvis det dukker opp
investeringsmuligheter ...
De blir den første
jeg henvender meg til.
Vet De hvem som har ødelagt denne?
Finn det ut og kast ham ut.
Det er et arvestykke.
— Hva snakker hun om?
— Caraboo.
Jeg tror hun sier at det var henne.
— Pokker heller.
— Hun er en smaksdommer, hr. Worrall.
Ta henne med til Bath. Vi kan
presentere henne på et kostymeball.
Javasu—kostyme!
Tenk for en sensasjon hun vil bli.
Kanskje det blir litt overveldende,
Lady Apthorpe.
Takk for at De kom. Prinsessen har
vist stor interesse for pianoet.
Vi begynner med Franz Schubert.
Hvis det behager prinsessen.
Det gjør det nok. Lady Apthorpe?
Hva er det, Frixos?
Jeg vil knyte den perfekte turban
til ære for prinsessen.
Utmerket.
Kan De sende inn de andre?
Kanel, sandeltre ...
I Xanadu hvor Kublai Khan
lot bygge et så vakkert slott.
Kardemomme.
Gode Gud!
— Er vår tilstedeværelse ønsket?
— Ja.
Jeg har alltid hatet musikkvelder.
Ikke sant, Frixos?
Det er også et diplomatisk aspekt.
Vi trenger en alliert utenfor
kysten som kan møte hollenderne.
Lykkes De,
blir det lagt merke til ved hoffet.
Man blir minst slått til ridder.
Kanskje en adelstittel,
hvis jeg har noe å si.
Det ville nok glede fru Worrall.
Selv er jeg likegyldig
til sånne ting.
Vær stille, hr. Worrall.
Lord Worrall
har da litt schwung, eller hva?
Hva er galt, min venn?
Vær så snill å holde opp.
Spill videre, takk.
Det er en ære å spille for en som er
så mottagelig for Schuberts musikk.
En sann fornøyelse.
Schubert er virkelig utsøkt.
— Det var nydelig, ikke sant?
— Det var en fornøyelse.
— En ære, Apthorpe!
— Og ikke glem det De vet ...
Vognen venter. God natt.
Tenk at hun bablet sånn.
Det var sjarmerende.
Men hun må jo dø av kjedsomhet.
Fem minutter til med hr. Worrall,
så hadde jeg bukket under.
— God natt.
— Farvel.
— Et latterlig ektepar!
— Kom.
Et monopol. Et kryddermonopol.
Jeg kommer til å bli så rik.
Jeg kan ikke uttale meg
uten å se tatoveringen, men dette ...
... er bare tull.
Det er verken malaysisk eller
javanesisk. Og ikke kinesisk.
— Hva med myntene?
— Javanesisk, indisk ...
Enhver sjømann kan komme hjem
med en haug med dem.
Jeg trodde først det var bedrag.
Dette tyder på at Deres
første innskytelse var korrekt.
Men hun har noe. Stolthet og styrke.
Jeg kan ikke avskrive henne.
Hun er en bedrager.
Men i det minste
en fantasifull sådan.
Jeg vil gjerne møte denne utgaven
av en østerlandsk dronning.
— De vil bare trykke henne ned.
— På ingen måte. Ingen av oss.
Jeg vil henne ikke vondt.
Det er en akademisk undersøkelse.
Hun snakker et språk
jeg aldri før har støtt på.
Hvem er ikke lei av bedragere?
I Rouen er en skomakersønn fengslet.
— Han påsto at han var Louis 17.
— Jeg har lest det. Franskmenn!
Deres mulige investorers tillit
avhenger fullt og helt av piken.
Ikke sant?
Nei.
Nei. Malabarisk.
Nei.
Nå. Mangeeansk.
Nei.
Mandarin.
Nei.
Nei.
Ved De hva dette er?
Selvfølgelig vet De det.
Det er en tellesnor.
Vanlig i alle orientens kulturer.
Kanskje De vil demonstrere
bruken av den for herrene?
To, fire, seks fikener.
Seks.
Vis oss seks.
Etter hennes målestokk er det
opp mot 2.000 fikener på bordet.
— Kanskje bruker hun en annen metode.
— Alle kan se at det er seks.
Men hun kan ikke telle dem
på denne snoren. Takk, hr. Worrall.
De har et nydelig hus, og jeg nyter
alltid et par dager fri fra Oxford.
Det beviser ingenting.
Det er tusenvis av øyer i Ostindia.
Kanskje man har oversett en.
Unnskyld?
— Hva betyder det?
— Meloo betyder sort.
På mange språk i hele India og Asia.
Hun sier at De har sorte tenner.
De bør få dem trukket ut.
— Har De inspisert baken hennes?
— Absolutt ikke. Hva tar De meg for?
— Vi skal vel ikke det?
— Hun er nok motvillig.
— Det fikk hr. Frixos erfare.
— Foreslår De at vi kler av henne?
— Hva betyr det?
— Det betyr Gud.
Det gir jo mening.
Hun pleier å be.
Hun er jo en hedning!
Kan jeg bli her litt før jeg
drar tilbake til universitetet?
Jeg vil ikke avskrive henne
uten ytterligere undersøkelser.
— Lar De meg få vite resultatet?
— Naturligvis.
Det er veldig fascinerende.
Gola phene fo, Gutchee da.
— Hva betyr det?
— Farvel , går jeg ut fra.
Det tenkte jeg også.
Men det er verken rejang
eller lampungisk.
Forsiktig under armen min.
Slik gjør man.
De er en fryktelig tyv.
Slemme pike, nå fanger jeg Dem.
Caraboo? Caraboo!
— Det er en overraskelse.
— Hva slags?
Det vil jeg ikke si!
Rund. Jorden er rund.
Jeg prøvde å se henne for meg
i hennes verden.
Et fjernt sted med et vakkert navn.
Men jeg vendte hele tiden tilbake
til en mer komplisert tanke.
Tanken på en vanlig pike
med en uvanlig fantasi.
— Harrison. Stiftelsens oppsynsmann.
— Takk for at jeg fikk komme.
— De har et utmerket kor.
— De øver mye.
Hva skjer med kvinnene etterpå?
Vi prøver å finne jobb til dem.
Noen lever et gudfryktig liv.
Andre holder seg ikke å den
smale sti, men ender opp på gaten.
Jeg fant en bønnebøkene deres
ved Almondsbury.
Jeg håpet at det sto navn i den.
De skriver alltid navnene i den.
— Men det er ingen navn her.
— Den tilhører en av våre velgjørere.
Alle bidragsytere får en sånn.
Kan jeg få en liste over velgjørerne
og beboerne det siste året?
Jeg skriver en artikkel
og vil gjerne snakke med noen av dem.
— Hva slags artikkel?
— En respektfull en.
Jeg respekterer jobben Deres
og den vennligheten De viser.
Jeg er så takknemlig, Worrall.
Hennes Nåde og alle andre i Bath
har ikke snakket om annet.
Bath bobler over!
Hun er en sensasjon over hele byen.
Jeg møtte Apthorpe og Hobhouse
i byen.
De var ute etter en investering.
De spurte om ...
Har De sett på maken!
Nå kommer de løpende.
Se på dem. De lukter krydder.
— Der er den pokkers journalisten.
— Artiklene hans vekker interesse.
Jeg likte artikkelen Deres godt.
— Jeg viste den til prinsessen.
— Klarte hun å lese den?
Hun kommer garantert
fra en stamme med kvinnelige krigere.
Bra hun ikke var
med Napoleon ved Waterloo.
— Det sa Lord Millingdon også.
— Har han møtt henne?
Hvis hun virkelig kom fra gaten
og hadde funnet opp språket —
— for å narre en klasse
hun var oppdratt til å frykte ...
Hvis hun virkelig
hadde gjort det, —
— ville jeg elske henne for evig.
Hollenderne har kolonisert
mange av øyene, —
— men mange ligger
så langt fra handelsrutene —
— at de fortsatt
er isolerte og uutforskede.
Vi tror at prinsessen kommer
fra området rundt Mindanao.
Dialekten hennes heter maguindanao.
De har vel lest hr. Gutch' fortelling
i Felix Farley's Bristol Journal —
— om de triste begivenhetene
som førte henne til vår kyst.
Hun ble bortført av pirater og solgt
som slave til et handelsskip.
Hun unnslapp skipet ved modig
å hoppe over bord i Bristolkanalen.
En lokk av prinsessens hår.
Souvenirer?
Har De noen gang vært i London?
— Caraboo bok.
— De har altså sett den før?
— Bok Caraboo.
— Har De fått den av noen?
Var det noen som ga Dem den?
Caraboo bok.
— Får jeg lov?
— Gutchee da.
Beklager, men jeg skal bruke den.
Gola phene fo.
Prinsesse?
Tatoveringen ...
Med Deres tillatelse, prinsesse.
De kan stole på meg.
Jeg skal bare ta en kikk på den.
Det er
en ren akademisk undersøkelse.
Bare litt høyere ...
Ja, ja ... Nei, prinsesse ...
Det er for langt. Du milde!
For en perfeksjon ...
— Fru Worrall.
— Hr. Wilkinson?
— Det er søndag!
— Ikke misforstå nå.
Jeg inspiserte bare tatoveringen
i forskningsøyemed.
Det gjorde De vel.
For anstendighetens skyld burde det
ha vært en tjener her. God natt.
Hva er det, professor?
Aldri i mitt liv har en slik flamme
blitt tent i meg.
Jeg vet ikke min arme råd.
Stakkars mann.
Han dummet seg ut.
Men han har vært til nytte for oss.
Kan jeg få litt ro? Man skulle tro
det var en tispe med løpetid her.
Hr. Worrall.
— Er De ferdig, sir?
— Nei, det er jeg ikke.
De er så langt hjemmefra.
Og kanskje ensom.
Men en prinsesse er forpliktet
av sin stand. Sin kongelige stand.
Hvordan skal hun forstå det?
Menn. Nei.
Ingen menn. Forstått?
— Ingen menn. Ingen andre heller.
— Ikke så høyt. Du skremmer henne.
Vi bruker mye penger på Dem.
En sånn seng er ikke billig.
— Jeg tror du har gjort deg forstått.
— Det håper jeg.
Rejang.
Jeg visste at hun snakket sant.
— Kommer De på høstfesten?
— Dessverre. Jeg skal til London.
Enhver mann som er besatt
fortjener medfølelse.
Men det var ikke bare historien
jeg var besatt av. Det var henne.
Selv om jeg gjerne
ville finne ut mer om piken, —
— var en del av meg glad for
å ikke finne noe.
Hvis jeg fant en annen historie, —
— ville hun være dødsdømt
hvis jeg publiserte den.
Jeg tar ikke imot flere
fra stiftelsen. Piken stjal.
Det kom alltid menn som banket på
og lusket rundt stallen.
— Hva skjedde med henne?
— Hun druknet ved Chatham.
— For noen fæle malerier!
— Hele innredningen er grusom.
— Her er det en. Hvor er de andre?
— De er i kirken.
— Hvorfor er ikke De i kirken?
— Jeg er katolikk.
Kjære deg. Vi skal ikke besøke
hr. og fru Worrall, men prinsessen.
Vis meg opp til henne.
— Se på den.
— Den var jammen fin.
De vet garantert ikke
at de har den.
Rupert!
Jeg har forklart prinsessen —
— at prinsregenten forventer
hennes tilstedeværelse ved ballet.
— Hva svarte Hennes Høyhet?
— At hun med glede vil komme.
Jeg ante ikke at du snakker javasu.
— Den heksen!
— Hvem av dem?
Lady Apthorpe. Hun ga garantert
ikke prinsessen noe valg.
Nei. Jeg skulle ta ned prinsessens
flagg, og så tok de henne med.
— Vi blir med til ballet.
— Nei. Det blir så nedverdigende.
Så la oss bli nedverdiget.
Det er ikke første gang.
— Jeg skulle snakke med fru Peake.
— Kom inn.
Vi har hatt tre piker fra stiftelsen
i år. Jeg ser det som en plikt.
— Hvor er de blitt av?
— Hvorfor spør De om dette?
Hr. Gutch skriver en artikkel
om stiftelsens veldedighetsarbeid.
To av dem er fortsatt her.
Den tredje er i et annet hus.
Men hun hadde aldri vært ...
prostituert.
Hun trodde man trakk noe etter seg
hvis man trakk på gaten.
Hun var en enkel pike.
Hvordan så piken ut?
Var hun pen?
Jeg syntes ikke det. Men menn
ser vel annerledes på sånt.
Du ville vel ikke kalle henne pen?
Nei, det ville jeg ikke.
Hun heter Mary Baker. Hun bor
hos fru Matthews i Clapham.
Hun er en vennlig sjel som er glad
i piken. De skal få adressen.
Så kan De se om De er enig
med min mann om hennes utseende.
Hvis hun har arbeid i Clapham,
er det ikke nødvendig.
Følg hr. Gutch ut, Charlotte.
Tusen takk.
Gola phene fo.
Det betyr farvel.
— På hvilket språk?
— Det er Marys språk.
Med de tre ordene ble
en oppdiktet verden virkelig.
Hans Kongelige Høyhet,
prinsregenten.
Min kjære Margaret. Nå er det dans!
— Kongen?
— Nei, det er sønnen hans.
Han er av en helt annen støpning.
Åh, så morsomt.
Se så fine alle er.
Deres Kongelige Høyhet.
Dette er Hennes Kongelige Høyhet —
— Prinsesse Caraboo
fra øyriket Javasu.
Vi må innvie vår nye kusine
i den nye dansen —
— som pressen har beskrevet som
usunn, uanstendig og ...
... vellystig?
Kom igjen.
Mann eller kvinne?
Uforsiktig valg av kostyme, Charles.
Det er veldig enkelt.
Tilbake, til siden, sammen.
En, to, tre.
Tilbake, til siden, sammen.
En, to, tre.
Hun er en utmerket danser,
Margaret.
Veldig sjarmerende.
Hun er søt.
Når min nye paviljong ved Brighton
er ferdig, skal De bo der.
— Jeg går ikke inn der.
— Jeg går absolutt ikke inn der.
Det er så ydmykende.
— Jeg føler meg latterlig.
— Det gjør jeg også.
Gutchee da.
— Deres Høyhet.
— Hvem er det?
Dagens aristokrati mangler
respekt for den kongelige familien.
Han er nok republikaner.
Mary? Mary Baker?
Jeg vet at De er Mary Baker
fra Witheridge.
Jeg er bekymret.
Jeg frykter at De vil bli avslørt.
Det vil få fryktelige konsekvenser.
Hold opp. De er Mary Baker.
Vet De hva De utsetter Dem for?
Mary. Deres skjebne
betyr noe for meg.
De tror dette er en lek,
men det er vanvittig og farlig.
Prinsesse?
Kan vi få æren av neste dans?
Hvem var det? Han lignet på Byron.
Denne vei, min herre.
Javasu, en, to, Javasu ...
— Våkne.
— Hva skjer?
— Det er morgen.
— Danser de fortsatt?
— Nei, det er stille.
— Hva skal vi gjøre?
Synes du jeg skal gå inn?
Kanskje du skal gå inn?
Ja. Jeg venter her.
Jane ... så synd
at du kommer så sent.
— Du gikk glipp av en herlig aften.
— Var jeg invitert?
Selvfølgelig! Din tullehøne.
Godt gjort, fru Worrall,
min kjære, kjære kvinne!
Hr. Worrall!
Du godeste.
De har sendt hæren etter oss.
Stans! I prinsregentens navn, stans!
Til tjeneste.
Prinsregenten har befalt meg —
— å eskortere Dem og Deres følge
sikkert til Deres residens.
— For en ære!
— Veldig fint.
Godt gjort, løytnant.
Overbring Hans Høyhet vår medfø...
... vår takknemlighet.
Fortsett.
Fremad marsj.
Pikens historie ville selge
aviser. Men hun var mer enn det.
Hun var en nydelig skapning.
Jeg ville ikke sette henne i fare.
Jeg hadde allerede
utsatt henne for nok.
— Det er artikkelen om ballet.
— Skulle ikke den være lang?
Jeg bestemte meg for
en kortere versjon.
Ved et ball til hennes ære
hos Lord og Lady Apthorpe —
— bar prinsesse Caraboo
en enkel, hvit og elegant kjole —
— og danset
med en rekke kjekke partnere.
Fortsett, hr. Frixos.
Men hennes største beundrer
viste seg å være prinsregenten selv.
Prinsregenten!
Jeg håper Deres Majestet
setter pris på en invitasjon—
— til et beskjedent ball her i huset
i slutten av november.
Vi håper at Deres nylige møte med
prinsregenten ansporer Hans Høyhet —
— til å gjøre oss den ære
å delta på festen.
Forstår hun det?
Hun kommer til å forstå.
Bare fortsett, fru Peake.
Da jeg fortalte Charlotte
om prinsessen i avisen, —
— sa hun at Mary Baker,
som vi hadde hatt i huset, —
— ofte hadde fortalt historier
om en lignende prinsesse.
Hun ble bortført, solgt som slave
og hoppet over bord i Bristolkanalen.
Er ikke det et merkelig sammentreff?
Mary?
Mary?
— Kjenner du meg ikke igjen?
— Det er Mary.
Det er ingen tvil. Det er henne
jeg personlig ansatte som stuepike.
Er det sant?
Jeg beklager, frue.
Jeg beklager så mye.
Verdiløst! På grunn av henne.
Verdiløst!
Pokker ta henne.
Hun løy, og det er mened.
En skandalerettssak
vil undergrave banken enda mer.
Banken er ferdig.
Folk vet at vi ble lurt.
— Det er vi som er de skyldige.
— Hvem? Vi?
Vi ønsket at hun var en prinsesse.
De av grådighet —
— og jeg for å oppnå
det fine selskaps beundring.
Som kristne lærer vi
at salige er de barmhjertige .
Vås! Vi har en lov. Som dommer
og borgere er vi forpliktet —
— til å plassere henne
i enden av et rep!
— Ikke sant, Sam?
— De kan ikke henge henne for det!
— Jo, det kan jeg.
— Vi har et moralsk ansvar, min venn.
Hr. Worrall. Først nå ser jeg
din sanne karakter.
Vi henger henne i morgen.
Er De enig?
Jeg er enig. Naturligvis.
Fru Worrall.
Kan jeg få snakke med Dem?
Hr. Worrall sier
at de vil henge henne.
Stakkars prinsesse.
Gjør de det, tror du?
Ja da. De har hengt folk for mindre.
Men å bli hengt ...
Kunne ønske jeg hadde mot til å gjøre
det hun har gjort.
Hun lurte dem alle sammen,
og hadde det fantastisk morsomt.
Hun danset med prinsregenten
hele natten.
— Godt gjort. Det er min mening.
— Min også.
— Det er Worralls beste rødvin!
— Pokker ta ham.
Skål for Hennes Kongelige Høyhet.
Hun er ikke gresk. Ikke fransk.
Hun er ikke indisk,
ikke afrikansk, ikke russisk.
Hun er vår egen prinsesse.
Lenge leve prinsesse Caraboo.
Lenge leve prinsesse Caraboo.
De skal vel si at De har advart meg.
Nei, det skal jeg ikke.
Jeg er lei for at jeg lurte
fru Worrall, for hun er god.
Men resten ...
Hr. Worrall og de andre.
— Dem bryr jeg meg ikke om.
— Men de koster Dem livet.
Det spiller ingen rolle
hva de gjør med meg.
Det spiller en rolle for meg.
Det De har gjort er imponerende.
— Et eventyr.
— Eventyr ...
Det var vel det.
Hvordan fant De på historien?
Og språket?
— Det er en feiring av fantasien.
— Er det?
Det var ikke så vanskelig.
Sjømennene forteller om fjerne land
og turer over havene.
— Var det begynnelsen?
— Nei.
London. Jeg så en fransk pike tigge.
Folk syntes mer synd på henne
enn på sine egne.
Jeg lot som jeg var en fransk tigger.
Men de tok meg med til en franskmann.
Da måtte jeg late som om jeg var
en annen. Sånn startet det.
Det var enkelt.
Når jeg var henne, prinsessen ...
så var jeg henne.
Jeg bare ble henne.
Det var naturlig.
Jeg er ikke Mary Baker lenger.
Jeg er henne.
Jeg vil gjerne høre Dem
fortelle hennes historie.
Det gidder jeg ikke.
Det tar hele natten.
Fortell litt av den. En liten del.
Fra da hun unnslipper den
engelske kapteinen. Hvis De vil.
Land i sikte, roper sjømannen.
Prinsessen vet ikke hva det
betyr. Men hun ser et land.
Det er like grønt og vakkert
som havet er salt og blått.
England, sang en av matrosene,
slik en mann synger til sin elskede.
Prinsessen blir lykkelig ved synet
av landet. Hun begynner å gråte.
Kapteinen legger hånden på henne
for å sende henne ned under dekk.
Og hun roper:
Holia wasist crampon!
Det betyr:
Bort med hånden, usle slyngel.
Jeg er av kongelig blod, det er
blåere enn safirens dypeste tone.
Så hoppet hun over relingen
og svømte i land med stor kraft.
De ler av meg, hr. Gutch.
På ingen måte. Det er nydelig.
Fortsett, vær så snill?
Da tårene var tørket bort
så hun kunne se, så hun England.
Et land fullt
av elendighet og ulykke.
Folk tagg og sultet.
Prinsessen vandret gjennom landet
fra den ene landsbyen til den andre.
Folk var for det meste vennlige.
De ga henne mat og husly.
Så kom hun til en landsby
hvor de anmeldte henne for tigging.
Men hun tagg jo ikke.
For prinsesser tigger aldri.
Selv om de er døden nær av sult,
tigger de ikke.
Så hun hadde ikke gjort noe galt.
Det er sannheten.
Jeg har ikke gjort noe galt.
Ikke egentlig.
Ikke nok til å bli hengt.
Jeg skal gjøre alt
som står i min makt, Mary.
Kan De få disse levert til hr. Gutch?
Takk.
— Be ham om å vente i biblioteket.
— Han insisterer.
Hvem insisterer?
Det er skandaløst! Det er bakvaskelse
og vil bli besvart deretter.
Nei, De og andre av bankens
styremedlemmer beskyldes for svindel.
— Det er det De må svare for.
— De må ikke glemme min posisjon.
Papirene beviser
at De har utstedt pengesedler —
— for langt over verdien
av Deres beholdning.
De papirene tilhører banken. Jeg vil
vite hvor De har fått dem fra.
Er det ikke nok å vite
at jeg har dem? Jeg har et forslag.
En utveksling.
Ett bedrageri for et annet.
Mary. I morgen tidlig
seiler det et skip mot Amerika.
— Du skal være ombord.
— Åh, frue!
Her er klærne dine. Og 20 guineas.
Vis dette til de moravianske nonnene
når du kommer til Philadelphia.
Takk, fru Worrall.
Jeg vil aldri glemme Deres godhet.
Du skal ikke takke meg.
Takk hr. Gutch for din redning.
Og jeg bør nok takke deg
for min egen redning.
Lykke til, Mary.
Jeg ønsker Dem all mulig suksess
og lykke i Amerika, prinsesse.
Takk, hr. Frixos.
Etter ti års ekteskap er tiden moden
for å si at nok er nok.
Jeg har funnet et hus til deg.
Tjenerne blir hos meg.
Unntatt Betty.
Du trenger en husholderske.
Vil De skrive til meg?
Jeg vil gjerne høre
om prinsessens ferd i den nye verden.
En ny verden.
Det blir det sannelig for meg.
Kanskje kommer jeg aldri tilbake.
— Kanskje gjør De det likevel.
— Kanskje De finner veien dit.
— En dag.
— Kanskje.
Mer kan jeg ikke ønske meg.
Piken hadde strukket frem hånden
til meg på en helt uventet måte.
Og nå lot jeg henne dra.
Gola phene fo!
Gola phene fo.
Hvor mange sjanser har en mann
til å finne kjærligheten?
Veldig få. Kanskje én.
Jeg hadde ikke mot
til å vise henne mine følelser.
Kujonen i meg søkte tilflukt
i sitt trygge, kjedelige liv.
— Vil De ha noe mat fra byen?
— Nei takk.
Det var min virkelighet.
Jeg var trykker og avisredaktør.
Tilsynelatende en ansvarsfull mann.
Eller var jeg det?
Det kommer en båt fra babord!
Legg henne én grad nærmere
vinden, hr. Marler.
— Hvilket språk er det?
— Irsk.
Det betyr: Der er du. Her er jeg.
Fru Worrall! Fru Worrall!
— Har De sett avisen?
— Hvordan det?
Prinsesse Caraboo i selskap
hos Napoleon Bonaparte.
— Det er ikke sant!
— Les det. Det er en god historie.
Skipet med prinsessen om bord
drev sydover i en voldsom storm.
Det passerte
tett på øya St. Helena.
Prinsessen insisterte på
å bli presentert for keiseren.
En uke etter gikk hun og hr. Gutch
om bord i et skip til Amerika.
Det er en veldig god historie.
Er den sann, mon tro?
Oversettelse: Cathrine Engebret
Scandinavian Text Service 2016